Olympic National Park og CANADA!

Torsdag den 25. spaserte vi ned til Alamo i downtown Seattle og hentet ut en utgave av den allsidige og svært romslige Dodge Gran Caravan (en kullsvart modell). Vi suste ut av millionbyen så fort som delstaten Washington tillater (ca. 115 km/t), og ankom den sjarmerende småbyen Port Angeles utpå kveldingen. Dette USAs svar på Florø kunne by på lite annet enn kjederestauranter og nedlagte tennisbaner, noe som gjorde en bowlingkveld til det mest naturlige valget. Konkurranseinstiktet står sterkt i gruppen, og uten å nevne navn på kveldens taper kan det sies at det hverken var Simon, Stian eller Erik. På morgenen tok vi turen til Olympic National Park hvor vi besteg det våteste fjellet i Washington state; Mnt. Storm King! Stian formelig fløy opp langs fjellskrentene med roser i kinnene og et euforisk uttrykk i ansiktet - vi andre kom pesende etter, fornøyde med å komme ned med livet i behold. Med varmeanlegget på full guff i Dodgen gikk turen nordover til Canada(!) som en drøm, og fredag kveld befant vi oss like utenfor storbyen Vancouver.

Stian i teten, glad for å være til fjells. 

Han kom seg opp, den gamle fjellgeiten!

Vancouver viste seg å være en nordamerikansk perle av de sjeldne. Vi bodde svært sentralt i Downtown, og Sandman Hotell viste seg å være et utsøkt sted å feire Halloween. Lørdagskvelden gikk rett i historiebøkene: superundertøyet vi hadde anskaffet i Port Angeles krevde bare et par bukseseler og en bowlerhatt for å perfekt portrettere den kriminelle ungdomsgjengen i Kubricks "A Clockwork Orange"; i første etasje på Sandman Hotell var Sharks Club innredet til storstilt Halloweenfeiring. Vi minglet med lokabefolkningen og følte oss velkomne som aldri før. 

Forberedelser til kveldens festligheter på Sandman Hotell - "A Clockwork Orange"-temaet vise seg å være en stor suksess. 

Vi fikk besøk av Ole, som har tilbrakt det siste halve året på ski i Canadas puddersnø.

På Sharks Club traff vi på en likesinnet utkleder. 

På lørdagen ble det spist middag fra fasjonable Burger King.
"Er det noen som vet hvor mange Michelin-stjerner en Double Whopper har?" - Martin.
"Fem. Jeg tror det er fem." - Stian (bare se på uttrykket)

Fritidsbåter i Downtown Vancouver - den utilgivelig vakre nordamerikanske himmelen figurerer i bakgrunnen.

Erik fotograferer en vaskebjørn ved Lost Lagoon i Stanley Park.

Stian fnyser av fare og spiser stein til frokost.

To klassiske skandinaver i Lynn Canyon.

Taubro femti meter over vannmassene.

Vi nøt godt av "The Soup Combo" på Subway i Vancouver. 

Søndag morgen ble vi møtt av en nydelig, mild høstdag. Vi promenerte i Stanley Park og rundt i Downtown Vancouver, og det var generell enighet om at Vancouver er den byen som har gitt oss mest som by. For et sted! På mandagen ble været med ett grått og fuktig, og etter en liten tur i Lynn Canyon hoppet vi i bilen og freste tilbake over grensen og mot Portland, Oregon. På veien var vi så heldige å kjøre gjennom Seattle på ny - denne gangen lyste storbyen opp nattemørket, og det var med nostalgisk vemodighet vi så The Space Needle bli mindre og mindre i bakspeilet. 

Seattle - en venneby

Vi fløy med fly (to stykk - mellomlanding i San Francisco) og kjørte med light rail for til slutt å ende opp i Seattle, Washington natt til tirsdag den 22. oktober. Vestkysten åpnenbarte seg for oss - et nytt eventyr! Det som øyeblikkelig slo oss var den enorme temperaturendringen - fra behagelige 27 grader i New Orleans til mer spartanske 8 grader her nær grensen til Canada. Frostrøyken stod ut av våre munner som damp fra et lokomotiv - passende var det da at ting føltes å gå mer på skinner her oppe i det kalde nord; vi følte (og fortsetter å føle oss) mer som hjemme. Ikke overraskende er Seattle en av Bergens mange vennebyer - klimatisk sett er dette langt fra et mysterium.

På vei hjem fra Capitol Hill - Stian nedla veto om å ikke ta Taxi (en tur som ville kostet omkring fire dollars per hode)

Seattle fremstod som svært tilgjengelig til fots, noe vi satte stor pris på ettersom vi de første dagene var uten bil. Vi sjekket ut The Space Needle (fra bakkeplan, ettersom det kostet nærmere 20 dollar å ta heisen til toppen); vi gikk på musikk/populærkultur-museet EMP, hvor vi blant annet lærte at både Jimi Hendrix og Nirvana tilbrakte sine tidlige år i Washington state; vi undersøkte de hippe områdene i Pioneer Square og på Capitol Hill (her lærte vi at "state law" i Washington gjør at serveringssteder krever pass for å slippe inn utenlandske turister). 

Den siste presidentdebatten ble overvært, og vi føler oss stadig tryggere på at Mr. Obama blir sittende i førersetet i ytterlige fire år. Valget blir spennende, men forhåpentligvis ikke for spennende. 

Disse fotogene herremennene ble observert i Downtown Seattle mens de poserte obskønt for kamera. 

Greit å ha kjøpt seg paraply når det regner i Bellard.

Martin spiser middag til to dollars.

På EMP - basser, gitarer, keyboard og trommer av ulike slag kunne prøves ut. 

På EMP - green screen-teknologien slutter aldri å fascinere oss. Her er Stian og Erik sitt hode på intergalaktisk reise.

Reklame for filmen "Attack of the Giant Space Swede"

En ensom bassist med pony-tail og Seattle-caps spiller sine sørgelige melodier.

Prapple (Stian sitt portmanteau av pear og apple) nytes på Public Market 

 Vi tok turen innom Bellard, et skandinavisk nabolag i Seattle. Her var det både skandinaviske spesialbutikker (som solgte blant annet Haribo og vestlandslefse), norsk kaffestue (drevet av Sons of Norway) og hippe bruktforretninger. 

Stian fortsetter en gammel tradisjon med å ta bilder av sitt runde hattestativ foran runde landemerker - her: The Space Needle. 

New Orleans og slutt på østkysten!

Vi ankom New Orleans onsdag kveld etter noen solide timer på veien fra Pensacola. Vårt originale mål var Den Norske Sjømannskirken, men da vi banket på der ble vi møtt av en molefonken (men svært hyggelig) prest som forklarte at de så godt som aldri er fullbooket, bortsett fra disse ukene i oktober og november. Det viste seg å være en stor konferanseuke i New Orleans - mens nevrologene var på vei ut  av byen idet vi ankom, var en like stor gjeng pediatere på vei inn. Vi fikk til slutt sjekket oss inn på det eneste ledige rommet i St. Vincent's Guest House (et hipt sted på hippe Magazine Street) - her bodde vi som de gamle franskmennene som grunnla Louisiana og New Orleans; uten air-condition. 

Filminnspilling på Magazine Street - en dame vi møtte på Wall Mart jobbet som professional make-up artist og kunne fortelle at det mest sannsynlig dreide seg om en Kristen Wiig-film.

Familien Tøff Tøffesen fra Tøffestad - tatt like ved legendariske Café du Monde.

Vi tok flere turer inn til French Quarter (hvor den dominerende arkitekturen er spansk) og Burboun street - her har jazzklubbene jazzklubber og hele området koker av turister. For en mer genuin kulturopplevelse tok vi oss videre downriver til Frenchmen Street. Her koste vi oss på steder som The Spotted Cat og The Blue Nile. 

Fra sykkelsetet fikk vi oppleve New Orleans first hand - trafikken var overraskende tilgivende overfor fire syklende skandinaver, noe som gjorde det til en enkel sak å få med seg både de sentrale områdene i French Quarter og rundt Canal Street, samt de mer perifere Aududon Park og Tulane University.  

Blide turister i Audubon park.

En ung jazzist på en California Beach Cruiser midt i Canal Street.

Studentene ved Tulane University (det er ca. 7000 av dem - studenter altså, ikke Tulane universiteter) er minst like opptatte av kardiovaskulært velvære som hjemme på UiB. 

Pust i bakken langs Mississippi-elven.

Halloween er en dag nærmere for hver dag som går - vi ser mer og mer av denne typen ekstreme dekorasjoner. 

 Erik oppnådde status som 23-åring på lørdag. Fredag kveld ble det kjøpt inn hvitvin og jordbær - dette asketiske måltidet ble inntatt på St. Vincent's Guest House. Senere tok vi turen inn til Frenchmen Street og videre til Mimi's in the Marigny (visstnok en legendarisk bar som Erik hadde lest om i Lonely Planet ). I Frenchmen Street ble vi praiet av en gruppe lokale studenter som fikk oss shippet på tvers av byen til F&Ms i nærheten av universitetet. Her fikk vi feire Erik sin dag blant likesinnede.

En helt naturlig måte å vinke på. 

Erik vartes opp!

En voksen feiring.

Martin i kjent positur. 

Stian tørket nyvasket undertøy på gamlemåten - det basses fornøyelig i bakgrunnen.

Programleder Kverneng rapporterer fra sykkelsetet i New O. 

Vår trofaste Dodge Grand Caravan har sett sin siste skandinav på en stund. Takk for nå, old boy!

Panama City Beach & Pensacola, FL

Storbyen Atlantas magnetiske tiltrekningskraft ble etterhvert nedkjempet av den enda større, motsatt rettede kraften som utøves av Floridas kritthvite strender på de kritthvite norske (og svenske) ungdomskropper. Vi kjørte direkte til Panama City Beach, et tettsted som av Rough Guide to The USA beskrives som: "as commercialized as can be". Hovedaktivitetene beskrives som: "getting a tan, running yourself ragged at beach sports and going all-out on the nightlife". En bedre oppdatert guide ville kanskje utelatt det siste, ettersom utelivet i all hovedsak bestod av motorsyklister med èn fot i graven og den i andre rytmiske krampetrekninger sammen med likesinnede på dansegulvet. Vi var så heldige å droppe innom midt i "Bike Week" - kveldene ble alså for det meste tilbrakt innendørs. 

"Biker Week" i all sin prakt.

Når det er sagt skal det også sies at dagene ble deso mer avslappende og fullendte. De tre dagene i Panama City Beach med strandsport og sol - og vannbading ble for oss som en liten sydenferie midt i det hele. Vi var i tillegg såpass heldige at motellrommet kom med eget kjøkken og grill! Det ble kokkekunstet over en lav sko. Tirsdag den 16. pakket vi oss inn i bilen og kjørte de to timene langs kysten til Pensacola, FL. Her ble den andre valgdebatten overvært, og den påfølgende dagen ble enda noen timer tilbrakt med strandsport og solbading. "Stort sett som Gran Canaria på amerikansk," som Martin så passende formulerte det. 

Martin legger et godt stykke kjøtt på grillen.

"Det første virkelig BRA bildet du har tatt på denne ferien" - Stian og Martin

"Det her er ingen fordelaktig bild på meg, til exempel" - real life sitat, Erik. 

Flotte fyrer på ferie i Florida. 

Beachen. 

El paradiso.

Gordon Ramsays (plural) i sving på kjøkkenet. 

Gastronomisk pornografi.

Det var bare såå koselig å spise mat. 

Ganske glade for at dette ikke var oss!

Bak kulissene.