Olympic National Park og CANADA!

Torsdag den 25. spaserte vi ned til Alamo i downtown Seattle og hentet ut en utgave av den allsidige og svært romslige Dodge Gran Caravan (en kullsvart modell). Vi suste ut av millionbyen så fort som delstaten Washington tillater (ca. 115 km/t), og ankom den sjarmerende småbyen Port Angeles utpå kveldingen. Dette USAs svar på Florø kunne by på lite annet enn kjederestauranter og nedlagte tennisbaner, noe som gjorde en bowlingkveld til det mest naturlige valget. Konkurranseinstiktet står sterkt i gruppen, og uten å nevne navn på kveldens taper kan det sies at det hverken var Simon, Stian eller Erik. På morgenen tok vi turen til Olympic National Park hvor vi besteg det våteste fjellet i Washington state; Mnt. Storm King! Stian formelig fløy opp langs fjellskrentene med roser i kinnene og et euforisk uttrykk i ansiktet - vi andre kom pesende etter, fornøyde med å komme ned med livet i behold. Med varmeanlegget på full guff i Dodgen gikk turen nordover til Canada(!) som en drøm, og fredag kveld befant vi oss like utenfor storbyen Vancouver.

Stian i teten, glad for å være til fjells. 

Han kom seg opp, den gamle fjellgeiten!

Vancouver viste seg å være en nordamerikansk perle av de sjeldne. Vi bodde svært sentralt i Downtown, og Sandman Hotell viste seg å være et utsøkt sted å feire Halloween. Lørdagskvelden gikk rett i historiebøkene: superundertøyet vi hadde anskaffet i Port Angeles krevde bare et par bukseseler og en bowlerhatt for å perfekt portrettere den kriminelle ungdomsgjengen i Kubricks "A Clockwork Orange"; i første etasje på Sandman Hotell var Sharks Club innredet til storstilt Halloweenfeiring. Vi minglet med lokabefolkningen og følte oss velkomne som aldri før. 

Forberedelser til kveldens festligheter på Sandman Hotell - "A Clockwork Orange"-temaet vise seg å være en stor suksess. 

Vi fikk besøk av Ole, som har tilbrakt det siste halve året på ski i Canadas puddersnø.

På Sharks Club traff vi på en likesinnet utkleder. 

På lørdagen ble det spist middag fra fasjonable Burger King.
"Er det noen som vet hvor mange Michelin-stjerner en Double Whopper har?" - Martin.
"Fem. Jeg tror det er fem." - Stian (bare se på uttrykket)

Fritidsbåter i Downtown Vancouver - den utilgivelig vakre nordamerikanske himmelen figurerer i bakgrunnen.

Erik fotograferer en vaskebjørn ved Lost Lagoon i Stanley Park.

Stian fnyser av fare og spiser stein til frokost.

To klassiske skandinaver i Lynn Canyon.

Taubro femti meter over vannmassene.

Vi nøt godt av "The Soup Combo" på Subway i Vancouver. 

Søndag morgen ble vi møtt av en nydelig, mild høstdag. Vi promenerte i Stanley Park og rundt i Downtown Vancouver, og det var generell enighet om at Vancouver er den byen som har gitt oss mest som by. For et sted! På mandagen ble været med ett grått og fuktig, og etter en liten tur i Lynn Canyon hoppet vi i bilen og freste tilbake over grensen og mot Portland, Oregon. På veien var vi så heldige å kjøre gjennom Seattle på ny - denne gangen lyste storbyen opp nattemørket, og det var med nostalgisk vemodighet vi så The Space Needle bli mindre og mindre i bakspeilet.