Blougen : Las Vegas og slutt på vestkysten!

Ah - Las Vegas! Midt i Nevadas ugjestmilde ørken ligger denne oasen av neonlys, femti-etasjers hoteller, casinos og klubber. Vi hadde på forhånd kjøpt oss hotellrom på klassiske hotell Bellagio, et av de mest kjente og kjære av de mange kombinerte "hotel and casino" på The Strip. Standarden var mildt sagt imponerende, spesielt for fire sparegriser som de siste månedene har snudd på hver penny for å ha råd til å innkvartere seg på steder som Motel 6 og Travelodge. Her var fjernstyrte gardiner, elektrisk lys som illuminerte sengepostene, baderom på størrelse med et gjennomsnittelig motellrom. og ikke minst et badekar med tilhørende salter og oljer til vår forlystelse. Casinoet var ikke dårligere - her var alle kjente og ukjente gamlingmuligheter godt representerte. "Fra kortspill til hesteveddeløp, om du vil kaste bort penger på Bellagio behøver du ikke skylle dem ned i do," som Stian uttalte. Den romantiske ideen om den store vinneren som stiger ut av kaoset tidlig søndag morgen i et Las Vegas-casino stod svakt hos oss. I gruppen var det definitivt Martin som stod for det det meste av gamblingen (og til vår andres store irritasjon, også for det meste av gevinsten). Gamblingen ble totalt sett holdt på et mer-enn-akseptabelt nivå; vi har jo tross alt knapt fast inntekt.

Gutta foran Bellagio.

Stryking på rommet

Gjengen i sine morgenkåper.

Brooklyn Bridge!

Vi tok oss såklart en tur ut for å se på nattelivet i denne legendariske byen. På The Marquee Club skulle det denne kvelden (mandag kveld) være bransjekveld. Vi ble fortalt at dette var kvelden å være på The Marquee - i tillegg skulle guttene i LMFAO opptre! Oppspilte strøk vi våre fineste skjorter og kledde oss i våre beste bukser. Etter en finere taco/burrito-middag stilte vi oss i kø bare for å oppdage at Martin og Erik sine sko ikke er velkomne på The Marquee. Ethvert forsøk på å snakke fornuft i dørmannen var nyttesløs - det var ganske enkelt ikke et blivende sted for skotøy av vårt kaliber. Vi fant oss dermed et mindre sagnomsust sted, og kvelden ble likevel en minneverdig suksess.

Tirsdag kveld ble tilbrakt hovedsaklig med gevinstløs gambling - Stian gikk over i 24-åringenes rekker da klokken slo tolv, og han ble gratulert og oppfordret til å vinne seg en bursdagsgave på en av poker-maskinene. Onsdag morgen feiret vi Stian ved å overspise oss på Bellagio sin lunsjbuffet. Vi spiste ca. 100 kcal hver for hvert år Stian har vært blant de dødelige, og med mette og gode mager styrte vi vår kjære Dodge Grand Caravan vestover mot LA og Hawaii.